Å bety noe for noen

Hvorfor tilhørighet er viktig for psykisk helse

Mennesker trenger mer enn mat, søvn og trygghet for å ha det godt. Vi trenger også å kjenne at vi hører til. At noen legger merke til oss. At vi har en plass i andres liv. Og kanskje like viktig: at det vi gjør, betyr noe for noen andre.

I en tid der mange snakker om egenomsorg, grensesetting og individuell utvikling, kan det være lett å glemme en viktig del av god psykisk helse: Vi blir ikke bare friske og sterke av å vende blikket innover. Vi trenger også å vende oss utover. Å gjøre noe for andre, bidra i et fellesskap og kjenne at vi har verdi for noen, er ikke bare «hyggelig». Forskning viser at det kan være grunnleggende for både psykisk og fysisk helse.

Ensomhet er ikke bare en følelse

Ensomhet handler ikke nødvendigvis om å være alene. Mange kan trives godt i eget selskap. Ensomhet oppstår når det er et gap mellom de relasjonene vi har, og de relasjonene vi trenger. Det kan være savnet etter nære samtaler, følelsen av å stå utenfor, eller opplevelsen av at ingen egentlig trenger oss.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at ensomhet er en reell folkehelseutfordring i Norge. I SSBs artikkel om ensomhet oppgis det at 14,5 prosent av befolkningen føler seg ensomme. Andelen er høyest blant unge voksne: 23,3 prosent av 18–24-åringene oppgir at de føler seg ensomme, og blant 25–44-åringer er andelen 19,1 prosent. SSB viser også til at ensomhet har økt over tid, særlig blant unge og aleneboende. I 2012 var 7 prosent av befolkningen i alderen 18–79 år mye plaget av ensomhet, mens andelen i 2020 var 11 prosent.

Dette betyr ikke at alle som kjenner på ensomhet, har psykiske lidelser. Men langvarig ensomhet kan øke sårbarheten. Helsedirektoratet peker på at sosial støtte og deltakelse er viktige ressurser for helse, og at ensomhet henger sammen med blant annet dårligere økonomi, helsetilstand og redusert mulighet for deltakelse.

Behovet for å høre til

At tilhørighet er viktig, er ikke en ny tanke. Psykologene Roy Baumeister og Mark Leary beskrev allerede i 1995 behovet for tilhørighet som et grunnleggende menneskelig motiv. Vi søker stabile, positive og gjensidige relasjoner fordi vi er sosiale vesener. Når dette behovet ikke blir møtt, kan det påvirke både følelser, tanker og helse.

Folkehelseinstituttet skriver at gode og støttende sosiale relasjoner, samt opplevelsen av tilhørighet og fellesskap, er viktig for psykisk helse og livskvalitet. Dette går igjen i både klassiske og nyere teorier om hva som fremmer et godt liv.

Det interessante er at tilhørighet ikke bare handler om å ha mennesker rundt seg. Det handler også om å oppleve at man har en rolle. At man blir sett. At man kan bidra. At man ikke bare er mottaker av omsorg, men også en som kan gi omsorg, støtte, tid eller oppmerksomhet til andre.

♥ Les også: Støtte gjennom delte erfaringer

Å bety noe: «mattering»

Den kanadiske psykologen Isaac Prilleltensky bruker begrepet mattering, som kan oversettes til «å bety noe». Han beskriver mattering som to sider av samme behov: å føle seg verdsatt, og å føle at man tilfører verdi. Med andre ord: Jeg trenger å kjenne at jeg betyr noe for andre, men også at det jeg gjør, har betydning.

I forskningen om mattering, wellness and fairness beskriver Prilleltensky og kolleger hvordan opplevelsen av å bety noe henger sammen med livskvalitet, helse og rettferdighet. Når mennesker opplever at de er verdifulle og samtidig får mulighet til å bidra, styrkes trivsel og psykisk helse.

Dette er et viktig perspektiv fordi det flytter oppmerksomheten fra «Hva mangler jeg?» til «Hvor kan jeg høre til, og hvor kan jeg bidra?». Mange mennesker som strever psykisk, kan kjenne på en følelse av å være til bry, være utenfor eller ikke ha noen funksjon. Da kan små handlinger som gir opplevelse av betydning, bli viktige skritt tilbake mot kontakt med livet.

Det kan være å hjelpe en nabo, sende en melding til noen som har det vanskelig, bidra i frivillig arbeid, stille opp for familie, være en trygg voksen for et barn, eller bare være den som lytter litt ekstra. Slike handlinger er ikke en erstatning for behandling når man trenger profesjonell hjelp, men de kan være beskyttende og helsefremmende.

Relasjoner påvirker også fysisk helse

Forskningen viser at relasjoner ikke bare påvirker humøret vårt. De påvirker også kroppen. En stor metaanalyse av Holt-Lunstad, Smith og Layton fra 2010 undersøkte sammenhengen mellom sosiale relasjoner og dødelighet. Studien inkluderte data fra over 300 000 deltakere og fant at personer med sterkere sosiale relasjoner hadde 50 prosent høyere sannsynlighet for å overleve i oppfølgingsperioden enn personer med svakere sosiale relasjoner.

Dette funnet sier ikke at venner alene «kurerer» sykdom. Men det viser at sosial tilknytning er en betydningsfull helsefaktor, på linje med mange andre faktorer vi vanligvis tar mer alvorlig. Relasjoner kan påvirke helse gjennom flere veier: mindre stress, bedre regulering av følelser, mer støtte i kriser, økt motivasjon til å ta vare på seg selv og større opplevelse av mening.

Når vi føler at noen trenger oss, kan det også styrke grunnen til å stå opp om morgenen. For noen kan det være et barn, en partner eller en venn. For andre kan det være en hund, en frivillig rolle, en kollega, en gruppe eller et prosjekt. Det avgjørende er ikke størrelsen på bidraget, men følelsen av tilknytning og betydning.

Små handlinger kan være store nok

Mange tenker at de må ha overskudd før de kan bidra. Men det å bidra trenger ikke være stort, krevende eller perfekt. Noen ganger er det nettopp de små handlingene som bygger psykisk helse over tid.

♥ Å gjøre noe for andre kan være:

♥ Å sende en melding: «Jeg tenkte på deg i dag.»

♥ Å spørre noen hvordan de egentlig har det, og tåle svaret.

♥ Å invitere noen med på en gåtur.

♥ Å hjelpe til med noe praktisk.

♥ Å delta i en gruppe som for eksempel Fellesskapet, et kor, en forening eller frivillig arbeid.

♥ Å dele erfaringer som gjør at andre føler seg mindre alene.

Når vi gjør slike ting, skjer det ofte noe begge veier. Den andre får støtte, men vi får også en erfaring av å være en person som kan gi noe. Det kan styrke selvfølelse, mening og tilhørighet.

Samtidig er det viktig å skille mellom sunn betydning og selvutslettelse. Å bety noe for andre betyr ikke å alltid stille opp, aldri si nei eller bære andres liv alene. God psykisk helse handler også om balanse. Vi trenger å bidra, men vi trenger også hvile, grenser og gjensidighet.

Fellesskap er folkehelse

Når mange mennesker kjenner seg ensomme, er det ikke bare et individuelt problem. Det er også et samfunnsansvar. Vi trenger nabolag, arbeidsplasser, skoler, frivillige organisasjoner og lokalsamfunn der mennesker lettere kan finne en plass.

Regjeringens folkehelsemelding peker på at sosial støtte og sosiale nettverk virker positivt på psykisk helse, mens ensomhet, stress og utenforskap virker negativt. Dette betyr at psykisk helse ikke bare skapes i terapirommet eller i den enkeltes tankemønstre. Den skapes også i hverdagsfellesskapene våre.

Å gjøre noe for andre er derfor ikke bare en moralsk verdi. Det er en helsefremmende handling. Når vi bidrar, bygger vi broer mellom mennesker. Vi minner hverandre om at vi ikke er alene. Og vi får kjenne på noe mange av oss trenger mer av: Jeg har en plass. Jeg betyr noe. Det jeg gjør, kan være viktig for noen.

Det kan være en liten begynnelse. Men for psykisk helse kan små begynnelser bety mye.

Fellesskapet Milly – Vi går sammen med deg

Ensomhet er ikke bare en følelse. Å oppleve gjenkjennelse, bli møtt av andre som kjenner på noe av det samme, og vite at man kan delta – eller trekke seg tilbake – uten krav, kan i seg selv være helsefremmende.

I Milly handler det ikke om diagnoser, prestasjon eller behandling. Det handler om hvordan du har det – og om å ha et sted der det er rom for akkurat det.

Milly er et strukturert og veiledet støttefellesskap som kan være et supplement i livet. Det er ikke en erstatning for profesjonell hjelp, men et sted å lande, utforske og være i prosess sammen med andre.

Noen ganger er det godt å kjenne på fellesskapet. Å vite at du ikke trenger å stå i alt alene. At noen går sammen med deg, et stykke på veien.

Takk for at du er her og leser.

Milly – et digitalt fellesskap for refleksjon, støtte og tilhørighet.